Konceptualizacja przestrzeni u Polaków uczących się języka norweskiego – wyzwania i diagnozy. Studium korpusowe z przyimkami i i på w centrum
Loading...
Date
2011-10-03T12:12:00Z
Authors
Advisor
Editor
Journal Title
Journal ISSN
Volume Title
Publisher
Title alternative
Konseptualisering av rommet hos polske innlærere – utfordringer og diagnoser. En korpusbasert studie med norske påstedspreposisjoner i og på i fokus
On how Polish learners of Norwegian structure space - challenges and diagnoses. A corpus-based study on i and på
On how Polish learners of Norwegian structure space - challenges and diagnoses. A corpus-based study on i and på
Abstract
Przedmiotem rozprawy jest analiza trudności związanych z prawidłową dystrybucją fraz przyimkowych, jakie napotykają Polacy uczący się języka norweskiego. W pracy położono szczególny nacisk na dwa najbardziej podstawowe przyimki przestrzenne, obecne w obu językach, mianowicie w oraz na (norweskie i oraz på). Rozprawa powstała w oparciu o umiarkowaną teorię relatywizmu językowego, która zakłada, iż język ojczysty ma wpływ na sposób postrzegania i komentowania świata. Kluczowym pojęciem jest zatem transfer konceptualny, którego działanie prezentowane jest na podstawie badań przeprowadzonych na danych korpusowych z bergeńskiego korpusu ASK (ogółem 800 informantów) oraz 90 uczestnikach zaprojektowanej przez autorkę ankiety. Autorka proponuje cztery potencjalne źródła transferu konceptualnego: odmienną konceptualizację przedmiotów i miejsc w j. polskim i norweskim, podwójną konceptualizację miejsc w j. norweskim, odmienne wyrażanie kontekstów dynamicznych oraz leksykon i zróżnicowanie dialektalne języka norweskiego. Na podstawie tych wstępnych diagnoz przeprowadzono dowód na wpływ poszczególnych czynników na akwizycję i dystrybucję przyimków i oraz på w języku norweskim.
The thesis gives an insight into how Polish learners of Norwegian distribute locative prepositions i and på (in and on) in the most basic spatial contexts. The project is set within SLA studies with cognitive theories and conceptual transfer theory as a key-stone. The data which has been analysed is elicited from four main sources. The two most vital ones are based on ASK-corpus (AndreSpråksKorpus) with the total of 800 informants, and a fill-in-the-gaps survey with 90 participants. The overall aim of the project was to discover patterns native speakers of Norwegian use for distributing i and på. Based on this knowledge, I pinpointed potential mistake domains which could motivate conceptual forward transfer for the Polish learners. Thereafter, Polish informants' performance in L2 was analysed with respect to transfer. I propose four potential transfer domains, i.e. different conceptualization of some objects and places, marking abstract and concrete contexts, marking of dynamic situations and lexicon shortages combined with language diversity of Norwegian, which should be taken into consideration when acquiring Norwegian.
Doktorgradsavhandlingen min fokuserer på problematikken innenfor distribusjon av norske påstedspreposisjoner i og på hos polske norskinnlærere. Prosjektet konsentrerer seg om de mest elementære spatiale kontekster, som danner et gunstig grunnlag for konseptuell transfer. Studien er satt innen andrespråkslæring og tar utgangspunkt i kognitive teorier samt teorier om konseptuell transfer. Data som ble analysert kommer fra to hovedkilder. Den første er Andrespråkskorpus, Universitetet i Bergen, med totalt 800 informanter og den andre er et utfyllingsskjema med totalt 90 informanter. Hensikten med prosjektet var å oppdage distribusjonsmønstre for i og på hos innfødte norsktalende for deretter å kartlegge potensielle feilområder som kunne skyldes konseptuell transfer fra morsmålet. Av fire sannsynlige transferkilder jeg påpekte, dvs. ulik konseptualisering av enkelte objekter og steder, markering av abstrakte og konkrete sammenhenger, markering av dynamiske sammenhenger, leksikonbegrensninger og språkvariasjon, ble transfer utforsket i de tre første, og påvist i to av dem, dvs. i ulik konseptualisering av objekter og markering av abstraksjon. Resultatene gir noen ideer om hvordan man kan fasilitere tilegnelse av i og på dersom man har men en polsk norskinnlærer å gjøre.
The thesis gives an insight into how Polish learners of Norwegian distribute locative prepositions i and på (in and on) in the most basic spatial contexts. The project is set within SLA studies with cognitive theories and conceptual transfer theory as a key-stone. The data which has been analysed is elicited from four main sources. The two most vital ones are based on ASK-corpus (AndreSpråksKorpus) with the total of 800 informants, and a fill-in-the-gaps survey with 90 participants. The overall aim of the project was to discover patterns native speakers of Norwegian use for distributing i and på. Based on this knowledge, I pinpointed potential mistake domains which could motivate conceptual forward transfer for the Polish learners. Thereafter, Polish informants' performance in L2 was analysed with respect to transfer. I propose four potential transfer domains, i.e. different conceptualization of some objects and places, marking abstract and concrete contexts, marking of dynamic situations and lexicon shortages combined with language diversity of Norwegian, which should be taken into consideration when acquiring Norwegian.
Doktorgradsavhandlingen min fokuserer på problematikken innenfor distribusjon av norske påstedspreposisjoner i og på hos polske norskinnlærere. Prosjektet konsentrerer seg om de mest elementære spatiale kontekster, som danner et gunstig grunnlag for konseptuell transfer. Studien er satt innen andrespråkslæring og tar utgangspunkt i kognitive teorier samt teorier om konseptuell transfer. Data som ble analysert kommer fra to hovedkilder. Den første er Andrespråkskorpus, Universitetet i Bergen, med totalt 800 informanter og den andre er et utfyllingsskjema med totalt 90 informanter. Hensikten med prosjektet var å oppdage distribusjonsmønstre for i og på hos innfødte norsktalende for deretter å kartlegge potensielle feilområder som kunne skyldes konseptuell transfer fra morsmålet. Av fire sannsynlige transferkilder jeg påpekte, dvs. ulik konseptualisering av enkelte objekter og steder, markering av abstrakte og konkrete sammenhenger, markering av dynamiske sammenhenger, leksikonbegrensninger og språkvariasjon, ble transfer utforsket i de tre første, og påvist i to av dem, dvs. i ulik konseptualisering av objekter og markering av abstraksjon. Resultatene gir noen ideer om hvordan man kan fasilitere tilegnelse av i og på dersom man har men en polsk norskinnlærer å gjøre.
Description
Wydział Neofilologii: Katedra Skandynawistyki
Sponsor
Keywords
Transfer konceptualny, Conceptual transfer, Konseptuell transfer, Przyimki przestrzenne, Spatial prepositions, Spatiale preposisjoner, Polski-norweski, Polish-Norwegian, Polsk-norsk